Nei, idrettslederne sitter ikke «stille som mus»

FacebooktwittermailFacebooktwittermail

I den situasjonen som er oppstått med en stor flyktningstrøm til Norge, er det viktig at sivilsamfunnet stiller opp og støtter opp om hjelp til mennesker i nød.  Det har Norges idrettsforbund gjort. Det burde Aftenposten visst.
Et tilsvar til Johnny Gimmestads kommentar «Hvorfor trår ikke idrettslederne til for flyktningene?» i Aftenposten Meninger 30. oktober 2015.
AV: KRISTIN KLOSTER AASEN FØRSTEVISEPRESIDENT, NORGES IDRETTSFORBUND

8 og 9. september i år vedtok idrettsstyret, det øverste valgte organet i norsk idrett, å sette av 500 000 kroner til akuttiltak rettet mot å skape aktivitet i asylmottak og for nylig bosatte innvandrere i kommunene. Idrettsforbundet laget enkle kriterier og rutiner for vårt flyktningfond og i løpet av en uke ble pengene, sammen med kr 200 000 fra IMDi (Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet), gjort tilgjengelig for idrettslagene over hele landet.

Dette kom som respons på initiativ vi registrerte fra idrettslag over alt. Selv om frivillige innen idretten strømmet på for å dele sin idrettsglede også med dem som akkurat var kommet til landet, er det gunstig med litt økonomi til understøttelse. For eksempel kjøp av utstyr og penger til transport til idrettsanlegg – maksimalt 25 000 kroner per tiltak.

Mottakelsen var enorm. I løpet av tre dager fikk NIF inn søknader for 2,3 millioner kroner, og i løpet av den samme tiden var hele fondet brukt opp og idrett igangsatt i mottak over hele Norge. Nå har Kavlifondet vedtatt å «fylle på» fondet med nye 500 000 kroner, noe som gjør at idretten på ny kan «gire» opp og sikre ytterligere aktivitet.

Når Aftenposten på fredag «stusser over» at de som sitter med lederansvaret i idretten ikke tar tak og viser samfunnsansvar, blir vi på bakgrunn av ovennevnte, ganske undrende. Om journalisten hadde tatt seg bryet med å spørre – eller bare søke etter idrett+flyktninger, ville et mylder av dokumentasjon vært tilgjengelig for ham.

Les også «Løgn om idretten og flyktninger i Aftenposten»

Johnny Gimmestad raljerer over lederne i norsk idrett. «Jeg har ikke registrert et pip», sier Gimmestad. Da har han ikke gjort jobben sin. Idrettslederne sitter ikke «stille som mus». Engasjementet for å delta i de aktivitetene som flyktningfondet åpner for, viser dette. Vi har i tillegg aktivt informert gjennom alle våre tilgjengelige kanaler og engasjert grasrota i idrettsbevegelsen i hele Norge. Idretten har brukt anledningen som høringene om statsbudsjettet i Stortinget gir, til å snakke fram flyktningsaken og til å fortelle om alt idrettslag og andre frivillige organisasjoner er i gang med. Vi har også møtt – og fått skryt fra politisk ledelse – i fire forskjellige departement.

Idrettsledelsen har ingen grunn til å føle seg pinlig berørt over sine initiativ i den pågående situasjonen og vi er stolte over engasjementet fra våre lokale idrettsledere. Derimot bør Aftenposten føle seg pinlig berørt over slett arbeid, og sitt slette bidrag til å legge igjen et inntrykk som både er feil og særdeles negativt for de idrettslagene som har frivillige som bretter opp ermene nettopp for denne saken. Denne saken gjør hele norsk idrett urett, og det går i verste fall ut over dem som Aftenposten tilsynelatende snakker på vegne av.

Publisert i Aftenposten Meninger 30. oktober 2015: Nei, idrettslederne sitter ikke «stille som mus» | Kristin Kloster Aasen

 

FacebooktwitteryoutubeinstagramFacebooktwitteryoutubeinstagram