Idrettens samarbeid med skolen om en mer aktiv skolehverdag

FacebooktwittermailFacebooktwittermail

I den senere tid har Utdanningsforbundet i Drammen gått ut mot ordningen med 60 minutter fysisk aktivitet i grunnskolen. Fram til Drammens Tidenes politiske kommentator uttrykte sin støtte til Utdanningsforbundets kamp mot «hopp og sprett-timen i skolen», har vi i idretten valgt å sitte stille i båten, men nå er tiden kommet for å heise flagget for samarbeidsmodeller vi har stor tro på.  

I samme båt 

Grunnsteinen i disse samarbeidene la vi sammen høsten 2014, i kjølvannet av at Drammenspolitikerne som første storby vedtok 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Vel vitende om at skoleverket ikke er udelt positive til et slikt vedtak, inviterte vi til et felles seminar for ledere i skolen og idrettslagene i byen med mål om at sistnevnte skulle mobilisere ressurser med støtte til tiltaket og bidra til at innføringen skulle bli vellykket. Seminaret fikk tittelen «I samme båt». Ved båtens avreise var det ikke klart for alle hva vi egentlig var sammen om – handlet ikke idrett om å være best og skole om matte og norskkunnskaper? Uansett hvilke snevre oppfattelser vi hadde av hverandre landet vi fellesnevneren allerede første kveld på turen – barn og unges trygge og aktive oppvekst. Det har ligget til grunn for alt seinere samarbeid og strekker seg langt ut over «hopp og sprett i mattetimen». En god beskrivelse av det som til slutt ble hetende «Drammensmodellen» ga daværende Utviklingsleder i Drammensskolen, Hilde Schjerven, i DT fire og et halvt år seinere. Hilde var helt fra starten av den interne fanebæreren for fysisk aktivitet i Drammensskolen, entusiastisk og samlende. Når hun tidligere i år gikk av som konstituert Direktør for utdanning for å fylle samme rolle i hjemkommunen, Færder, var vi mange som var spente på veien videre. Det er krevende å styre tradisjonsbundne organisasjoner som skoler og idrettslag ut i ukjent farvann. 

I våre øyne har vi vært med på å etablere noe med en verdi langt ut over «hopp og sprett». Vi hår fått det som i oppveksten for norske barn flest er de to viktigste instansene ut over familien – skolen og idrettslaget – til å jobbe sammen mot felles mål. Vi har bidratt til at de ser og engasjerer seg for at de samme barna skal få gode aktivitetsopplevelser og føle tilhørighet til meningsfulle fellesskap. Under fanen, «Aktive Lokalsamfunn», har byens idrettslag bistått skolen i deres streben etter å innfri et ambisiøst politisk vedtak. De har gjort det med engasjement og kvalitet, noe rektor Wessman understreker når hun i nevnte avisoppslag omtaler aktivitetsdagene som idrettslaget har tatt regien på:  

 Det er en helt annen kvalitet og gir oss en helt annen verktøykasse. Det er kjempebra! 

Det har med andre ord vist seg å være en god ide for skolen å slippe til unge mennesker utenfra som ser egenverdien av god aktivitet. Disse unge menneskene har ikke bare vært en berikelse for skolen, men også for idrettslagene hvor de med sin kompetanse og sitt samfunnsengasjement har bidratt til konstruktiv nytenkning.  

FacebooktwitteryoutubeinstagramFacebooktwitteryoutubeinstagram