Kronikk: Utfordringer for idretten i Drammen

FacebooktwittermailFacebooktwittermail

Drammensidretten står ovenfor en meget krevende situasjon der det meste av all organisert aktivitet er stengt grunnet det pågående koronaviruspandemien. Det er usikkert når aktiviteten kan starte opp igjen og dette har allerede fått store økonomiske konsekvenser for idrettslagene. Idrettslagene baserer i all hovedsak sin drift på medlemskontingent, treningsavgift og inntekter fra arrangementer. Det er de siste dagene åpnet for begrenset aktivitet og flere idrettsflater utendørs er nå åpne uten at det betyr at inntektsflyten for idretten påvirkes i noen grad. Ingen kan ennå si når idretten kan starte i full skala igjen.

Dette var innledningen på et brev Drammen idrettsråd sendte til Drammen kommune rett før påske.  Brevet redegjorde for koronapandemiens påvirkning på idretten i Drammen.

Idretten som arbeidsgiver 

Idrettslagene lever av aktivitet, som i all hovedsak leveres av frivillige rundt omkring i kommunen. I tillegg har enkelte idrettslag ansatte knyttet til både administrasjon og aktivitet. Ansatte i idretten i Drammen er i realiteten en næring i seg selv. Når all aktivitet legges ned, får dette selvsagt stor effekt både for næringen og for enkeltpersoner. Dette er det godt redegjort for i DTs intervju med leder i idrettskretsen Roar Bogerud 8.april. Der fremgår det at i Drammen er det registrert tap på 23,9 millioner kroner for perioden februar – juni, og undersøkelsen dreier seg kun om tapte arrangementsinntekter for perioden.

Vi ønsker ytterligere å utdype hva dette egentlig dreier seg om. 35 av 120 idrettslag i kommunen har rapportert følgende tall: I alt 283 ansatte, noe som utgjør 146 årsverk. 242 ansatte er permittert. Strømsgodset, Mjøndalen og Drammen Håndballklubb står for 100 av disse. Dette viser at idretten i Drammen er en betydelig arbeidsgiver og kan sammenlignes med en middelstor bedrift. Utfordringen for idretten er at denne bedriften bare i beskjeden grad kan benytte seg av de tiltakene som regjeringen har iverksatt. Ikke bare for våre klubber, men for idrettslag over hele landet, er det absolutt nødvendig at regjeringen kommer opp med nye virkemidler. 

Harmonisering av tilskudd og satser

Idrettsrådet ønsker å peke på noen andre områder som er svært viktige for idretten uavhengig av koronapandemien. Fellesnemnda som forberedte kommunesammenslåingen slår fast:

Det skal foretas en harmonisering av virkemidler som gir lik praksis i hele kommunen. Kvaliteten på tjenestetilbudet skal ikke være avhengig av hvor den enkelte bor.

Dette gir for idretten følgende utfordringer:

Manglende økonomiske rammer for kommunal støtte.

I to av de tidligere kommunene hadde man en budsjettpost for kommunal støtte til idretten. Dette gjelder Nedre Eiker (1 260 000 kr) og Drammen (2 200 000 kr). Svelvik har ikke hatt en slik budsjettpost. Summene er videreført i 2020 og utbetalt Drammen idrettsråd. Midlene er så langt ikke fordelt ut til idrettslagene da ordningen er underfinansiert i forhold til de tildelingskriterier som tidligere lå i de gamle kommunene.

1. Beregninger foretatt av DIR viser at det mangler ca. 600 000 kroner for å opprettholde tildelingsnivået fra 2019. Dette betyr at idrettslagene i Drammen kommune vil få mindre kommunal støtte i 2020 enn de fikk i 2019. Unntaket er klubbene fra Svelvik som ikke har hatt slik støtte tidligere. 

2. Ordningen var i tidligere Nedre Eiker rettighetsbasert, mens den i tidligere Drammen var søknadsbasert. Ordningen bør bli rettighetsbasert slik at alle idrettslag som tilfredsstiller kravene til hodestøtte får den tildelt basert på Samordnet rapportering til NIF. Dette vil innebære en ytterligere underdekning på ca. 500 000 kroner.

3. Lokale Aktivitetsmidler (LAM) tildelt av staten ble i tidligere Nedre Eiker og Svelvik fordelt som en ren hodestøtte til barn og ungdom i alderen 6-19 år. I Drammen er midlene i hovedsak tildelt som hodestøtte, men man har med hjemmel i kriteriene for tildeling tilgodesett særlige grupper og tiltak. For å kunne gi ekstra midler til spesielt utsatte grupper er det ønskelig å videreføre denne praksisen. Det vil betyr at det mangler ca. 500 000 kroner for at ingen av lagene skal komme dårligere ut enn i 2019.

Harmonisering av satser  

Det er ulike leiepriser, tilskudd og refusjonsordninger for haller og idrettsflater i kommunen. Dette er ikke i samsvar med de politiske føringene eller kommunens tydelig uttalte mål. Idrettslagenes omkostninger til bruk av kommunale, halvkommunale, egeneide og private hallflater må harmoniseres med virkning fra 2020.

Tilskudd egeneide anlegg

Det har i de tre tidligere kommunene vært ulik praksis for utvikling, eierskap og drift av idrettsanlegg. Som følge av begrenset kommuneøkonomi har idrettslag i alle de tre tidligere kommunene måttet utvikle anlegg i egen regi.   Disse er alle oppført i forståelse med kommunene. Idrettslagene har tatt tunge økonomiske løft og med dette bidratt til å bedre kommunens tilbud til sine innbyggere. Dette er utvikling nye Drammen fremover vil nyte godt av. Disse anleggene må bli likebehandlet med tilskuddsordninger og driftsmidler som om de var i kommunalt eie. Klubbeide anlegg blir driftet svært effektivt og med stor entusiasme.

Folkehelse: Av Drammens 100.000 innbyggere er 30.000 medlemmer i idrettslagene. Idretten er storleverandør av folkehelse, samhandling og lokal utvikling. Som resten av den nye storkommunen er idretten og vårt fellesorgan Idrettsrådet i transformasjon til en ny enhet. At Drammen kommune i budsjett for 2020 følger opp den uttrykte politiske viljen er avgjørende for at vi skal få dette til på en så god måte som mulig. 

Drammen idrettsråd, 15.04.2020

Per Burud, styreleder

                                                                            Geir Vetterstad Skinnes, daglig leder

FacebooktwitteryoutubeinstagramFacebooktwitteryoutubeinstagram